Ære og Fortvilelse 1857-1864
⎯⎯⎯
Honour and Despair, 1857-1864

Ære og Fortvilelse 1857-1864 , Høsten 1857 ble Henrik Ibsen kalt til hovedstaden som artistisk direktør for Kristiania norske teater i Møllergaten 1. Teaterets største suksess ble Ibsens Hærmændene pa Helgeland. Investeringene ved kjøp og utbredring av bygningen i 1860 falt dessverre sammen med dyrtid og høyere levekostnader. Publikum og billettinntektene sviktet, og i 1862 ble teatret slått konkurs. Ibsen sto uten fast arbeid, men fikk anledning til å konsentrere seg utelukkende om skrivingen. , Han skrev først Kjarlighedens Komedie, et skuespill som pekte frem mot de ekteskapelige problemer, som han senere skulle komme til å behandle så intenst i samtidsdramaene. Stykket ble møtt med en storm av protester, og langt flere enn dem som leste bøker, hadde meninger om skuespillet. Ibsen hevdet at hans kone Suzannah var dramaets eneste beundrer. Kongs-Emnerne, som også reiste problemstillinger vi stadig konfronteres med i Ibsens dramatikk, fikk en langt bedre mottakelse. Etter å ha fått reisestipendium fre Det norske storting, forlot Ibsen Norge 1. april 1864. Bortsett fra sommerbesøkene i 1874 og 1885, ble han i utlandet i 27 år. , Honour and Despair, 1857-1864 , In the autumn of 1857, Henrik Ibsen returned to the capital as artistic director for Kristiania Norwegian Theatre at No. 1 Møllergaten. The theatre's greatest success was Ibsen's The Vikings at Helgeland. Unfortunately the cost of buying and restoring the building in 1860 coincided with a period of recession and inflation. The box-office was meagre, and in 1862, the theatre went into bankruptcy. Although now unemployed, Ibsen used this opportunity to concentrate solely on his writing., He first wrote Love's Comedy, a play that anticipates the marital issues that would later occupy him so intensely in his dramas on contemporary life. This play met with a storm of protest both from critics and theatre-goers, and many were those who aired their views without having read it. Ibsen maintained that his wife Suzannah was the play's only devotee. The Pretenders, which also addressed recurrent issues in Ibsen's dramas, received far better reviews. Having received a travel grant from The Norwegian Parliament. Ibsen left Norway 1 April 1864. Apart from summer visits in 1874, and 1885, he remained abroad for 27 years.